Mikrotonal musikk

 

Den mikrotonale musikken har intervaller (avstanden mellom to toner) som er mindre enn en halv tone. Slik musikk kan ikke spilles på et piano, men det er blitt vanlig at både strykere og blåsere spiller kvarttoner.

I Norge har komponisten Lasse Thoresen arbeidet mye med mikrotonal musikk, og blant annet samarbeidet med amerikaneren Dean Drummond, som bruker sin landsmann Harry Partchs mikrotonale instrumentarium.

Det største av disse instrumentene er zoomozofonen, som ble bygd av Dean Drummond i 1978, og som har 54 toner i oktaven. På bildet ser du noen av seksjonene, som er laget av metallrør, settes opp i hesteskoform, spilles med klubber, og for øvrig er verdens største musikkinstrument.

Zoomoozophone_small

 

Den amerikanske komponisten og oppfinneren Harry Partch bygde opp et helt instrumentarium for å kunne framføre sine egne mikrotonale komposisjoner.

Partch instrumentarium

 

   speaker    Klikk på høyttaleren for å høre utdrag av Partchs «Castor and Pollux».

(Du finner flere videoer av Harry Partchs instrumentarium og hans musikk etter «Just Intonation»-systemet på YouTube.)

 (Bilde)

Mange mikrotonale komponister lager sitt eget notasjonssystem, noe som også gjør det vanskelig for andre å sette seg inn i musikken. Her er en del bilder av nedtegnet mikrotonal musikk:

  P_1

 

Ogsa mange norske musikere har arbeidet med mikrotonalitet, fra Eivind Grovens renstemte orgel, som ble utviklet på 1930-tallet. Det har 3 valgmuligheter for hver tone.

På 1950- og 60tallet spilte komponisten Bjørn Fongaard på sin selvkonstruerte kvarttonegitar.

Lasse Thoresen har i en årrekke vært en pådriver for forståelsen av mikrotonalitet, og vi kan også nevne Kjell Tore Innerviks arbeid med å bygge en kvarttonemarimba.

 

Website_Design_NetObjects_Fusion